Det har vært mange kriger opp gjennom tidene med større spenn enn den amerikanske borgerkrig, men det få vet, er denne krigens dimensjon i amerikansk historie. Den er uten tvil KRIGEN med store bokstaver, og den fikk mange konsekvenser for nasjonen USA på godt og ondt. Det gode var avskaffelsen av slaveriet og gjenfødelsen av USA som en føderal stat. Det onde ved den skulle bli behandlingen av Sørstatene etter krigen, og tapet av selvstendige statlige rettigheter.
Hele 623.000 mennesker skulle bli skadet og drept under denne konflikten, og over 3,3 millioner soldater totalt skulle delta i over 10.000 slag under krigen som pågikk fra 12.april 1861 til 13.mai 1865. Når vi vet USA på den tiden hadde 33 millioner innbyggere, var det kremen av den mannlige befolkningen mellom 17 til 45 år som dro ut i krigen. Ingen av disse kom hjem igjen uten å være påvirket av det de hadde opplevd.
I Sørstatene etter krigen var det ingen som ikke var påvirket av den - og de fleste familier hadde en eller flere døde eller invalide fedre,brødre,onkler eller slektninger. De fleste byer var brent ned, og likeså mange gårder i de samme områdene. Så Sørstatene så rett og slett ut som Europa etter 2.verdenskrig, og de fleste måtte begynne livet på nytt. Derfor er også denne krigen holdt mest i hevd og minnes hvert år over hele Sørstatene, og det er naturlig da det var her krigen og dets ettervirkninger kunne sees og oppleves i mange år etter krigens slutt. I Nordstatene var det andeledes - her var det mer PSD og virkningene for hver soldat som mest framtredende, men også selvfølgelig savnet etter en død bror,far,onkel eller nær slektning.
Nå blir nok flere overrasket over dette med "selvstendige statlige rettigheter", men krigen hadde flere aspekter enn slaveri-spørsmålet, selv om drivkraften var akkurat dette om "rettighet til å eie en slave sett som eiendom" som var grunnlaget for utmeldingen fra stater som gjorde dette.
Like mye var krigen en konflikt om en stat kunne melde seg ut av Unionen eller ikke. Det var nemlig hverken rett eller galt å kunne melde seg ut av Unionen i 1861 sett med den amerikanske grunnlovens øyne. Det stod rett og slett ingenting om dette i den amerikanske grunnloven... . Beslutning om en stats rettighet til å melde seg ut av Unionen kom ikke før Høyesterett i USA avsa en dom over dette i 1868, og fra da av ble det ulovlig for en amerikansk stat å melde seg ut av Unionen.. .
Selv om det er 152 år siden den sluttet, "lever" krigen i beste velgående på internett, i bøker,og blandt menn og kvinner som kler seg opp og gjenskaper slag og atmosfæren fra den gang. Interessen for krigen har hatt sine oppganger og nedganger gjennom årene, men resultatet av denne interessen har gitt folk rundt om i verden en kunnskapsbase om en krig uten sidestykke i historien. Borgerkrigen.info håper å bli en del av denne formidlingen av krigen på et skandinavisk språk.