Artwork Don Troiani 

Det har vært mange kriger opp gjennom tidene med større spenn enn den amerikanske borgerkrig, men det få vet, er denne krigens dimensjon i amerikansk historie. Den er uten tvil KRIGEN med store bokstaver, og den fikk mange konsekvenser for nasjonen USA på godt og ondt. Det gode var avskaffelsen av slaveriet og gjenfødelsen av USA som en føderal stat. Det onde ved den skulle bli behandlingen av Sørstatene etter krigen, og tapet av selvstendige statlige rettigheter.

Hele 623.000 mennesker skulle bli skadet og drept under denne konflikten, og over 3,3 millioner soldater totalt skulle delta i over 10.000 slag under krigen som pågikk fra 12.april 1861 til 13.mai 1865. Når vi vet USA på den tiden hadde 33 millioner innbyggere, var det kremen av den mannlige befolkningen mellom 17 til 45 år som dro ut i krigen. Ingen av disse kom hjem igjen uten å være påvirket av det de hadde opplevd. 

I Sørstatene etter krigen var det ingen som ikke var påvirket av den - og de fleste familier hadde en eller flere døde eller invalide fedre,brødre,onkler eller slektninger. De fleste byer var brent ned, og likeså mange gårder i de samme områdene. Så Sørstatene så rett og slett ut som Europa etter 2.verdenskrig, og de fleste måtte  begynne livet på nytt. Derfor er også denne krigen holdt mest i hevd og minnes hvert år over hele Sørstatene, og det er naturlig da det var her krigen og dets ettervirkninger kunne sees og oppleves i mange år etter krigens slutt. I Nordstatene var det andeledes - her var det mer PSD og virkningene for hver soldat som mest framtredende, men også selvfølgelig savnet etter en død bror,far,onkel eller nær slektning. 

Toget som tøffet ut fra Springfield stasjon den 11.februar 1861 hadde en spesiell passasjer denne dagen, og det hadde samlet seg en stor mengde mennesker for å se denne passasjeren vel av sted. Passasjerern stod på enden av toget og løftet sin hatt for en siste hilsen til massen. Lite visste han og mengden av mennesker at det skulle gå mange år før de kunne se hverandre i øynene igjen. En sørghet var trukket over hans sinn, for han hadde hatt mange fine og hyggelige år i denne byen. Han skyldte byen og dens mennesker mye for den fremgang han hadde oppnådd. Men nå var det andre og viktige oppgaver som ventet i horisonten, for han hadde nylig blitt valgt til å bli landets øverste leder.

Hans navn var Abraham Lincoln, nylig valgt President av De Forende Stater av Amerika... .

Han hadde mye å tenke på på veien, for staten Sør- Carolina hadde sendt inn sin utmelding av Unionen i desember året før og flere hadde meldt seg ut i januar. På veien til Washington måtte den nyvalgte presidenten stoppe og holde taler for massen som hadde valgt ham. De fleste spørsmål var om Unionen og statene som hadde meldt seg ut: " Kunne Unionen bevares ? ". Lincoln prøvde etter beste evne å berolige menneskene med sine taler, og klarte på en måte å overbevise dem at alt skulle tilbake til det normale. Selv hadde han troen, men det så ganske mørkt ut.

I Washington satt den avtroppende President Buchanan og tvinnet sine sine fingre. Han var oppgitt over hva som hadde skjedd den siste tiden, og særlig var situasjonen i Charlston Harbor prekær. Skudd hadde allerede blitt avfyrt mot transportskipet "Star of the West" som hadde med seg tropper og proviant til det nesten ferdigbygde fortet Sumter. Heldigvis bommet kadettene fra militærakademiet Citadel i Charlston med skuddene sine fra Morris Island, og det takket være en snarrådig kaptein på transportskipet som innså at skipet ville bli senket før det nådde fortet. 
Dette skjedde den 9.januar, så tiden hadde blitt over 1 måned eldre og den hadde virkelig begynt å renne ut for President Buchanan på mer enn èn måte.

Det mest tapsbringende slaget under krigen

Året 1863

Året skulle bli det mest blodige i USA`s historie, og landet har ikke opplevd noe lignende siden. Selve krigen skulle bli avgjort under dette året, da Unionen hadde både fler soldater og våpen å erstatte tapene med.

Det mest dødbringende slaget under krigen

Slaget ved Antietam - 17 september, 1862 skulle gi det største dødstapet på begge sider. Nærmere 10.000 døde lå igjen på slagmarken av totalt 26,134 soldater som ble såret,tatt til fange eller var savnet.

 

#1

Slaget ved Gettysburg - Juli 1-3, 1863

Sted: Pennsylvania
Sørstatskommandør: Robert E. Lee
Unionkommandør: George G. Meade
Antall soldater CSA: 75,000
Antall soldater USA: 82,289
Vinner: Union
Tapstall: 51,112 
(23,049 USA og 28,063 CSA)


#2
Slaget ved Chickamauga - September 19-20, 1863

Sted: Georgia
Sørstatskommandør: Braxton Bragg
Unionkommandør: William Rosecrans
Antall soldater CSA: 66,326
Antall soldater USA: 58,222 
Vinner: Sørstatene
Tapstall: 34,624 
(16,170 USA og 18,454 CSA)


#3

Slaget ved Chancellorsville - Mai 1-4, 1863

Sted: Virginia
Sørstatskommandør: Robert E. Lee
Unionkommandør: Joseph Hooker
Antall soldater CSA: 60,892
Antall soldater USA: 133,868
Vinner: Sørstatene
Tapstall: 30,099 
(17,278 USA og 12,821 CSA)