Flagg i nord og sør under krigen

For soldatene på begge sider var regimentets faner og nasjonalflagg viktige symbolbærere under kamp. På begge sider fikk regimenter og kompanier flagg og faner fra lokalsamfunnet som et symbol på hvor de kom fra og en påminnelse hvem de kjempet for under krigen.

I begynnelsen av krigen ble disse gitt i hovedsak av kvinnene i lokal-samfunnet, og var vanligvis håndsydd av disse. Fanene ble overrekt under høytidelige sermonier før kompanier og regimenter ble sendt mot fronten.

Under krigens gang, så ble faner og flagg laget av proffesjonelle syfabrikker, da mange kompanier på begge sider mistet sine flagg og faner rett så ofte, og trengte nye relativt fort.


" First Battle Flag" - Malt av ©Don Troiani, 
www.historicalartprints.com

Under kamp, var det en hovedoppgave å ikke la disse bli tatt av fienden, og det var spesielle flaggbærere som hadde til oppgave å holde fanen oppreist til enhver tid. Det sier seg selv disse menn hadde en høy dødsrate under krigen, for de var de første fienden skøt på ved konfrontasjon. Moralen til soldatene falt gjerne da fanen gikk i bakken. Det å være flaggbærer var en ære på begge sider,og en soldat sa sjelden "nei" da han ble tibudt oppgaven, selv om de visste de hadde en større sjanse for å bli drept.

Oppgaven til fanene var ikke bare av symbolsk verdi, men de var også en viktig brikke under et slag som informasjonsbærere for kommanderende offiserer som skulle dirigere sine tropper. Fanen var også punkt for kompani og regiment når de skulle samles ved angrep eller retrett, og som signal brukte de vanligvis signalhorn.


"Steady On The Colors" - Malt av ©Don Troiani, 
www.historicalartprints.com 

For fienden var de også viktige, for de kunne identifisere hvilken styrke de stod ovenfor. Fanen ble også et viktig krigsbytte, og soldater som klarte å ta fiendens faner ble vanligvis hedret for det og fikk høy anseelse blandt sine egne medsoldater.


"Fight for The Colors" - Malt av ©Don Troiani, 
www.historicalartprints.com

Det ble en tradisjon på begge sider å brodere inn eller male på fanen hvilke slag de hadde vært med på. For fanens egen del, så ble det et symbol for hvor mange ganger den hadde "overlevd" et slag. Dette gav også høyere moral for soldaten i regimentet eller kompaniet som gikk under fanen.


"Emblem of Valor"- Malt av ©Don Troiani, 
www.historicalartprints.com

 


Flagg i Sørstathæren ( Konføderasjonen, CSA )

Sørstatene hadde en utfordring når det kom til flagg og faner, da de var en ny nasjon og hadde en hær uten historie. Det ble jo en oppgave å skape tradisjon, og ved en utlyst konkurranse ble sørstatenes første nasjonalflagg født, nemlig "Stars and Bars". Dette flagget hadde Østerrikes flagg som fundament, med en blå firkant som dekket venstre hjørne av flagget i to-lnjers bredde. I denne firkanten var det en sirkel med 7 hvite stjerner som representerte de syv første stater som var med å danne Konføderasjonen. Flagget minnet mye om nasjonalflagget til Texas ved første øyekast. Nå må det legges til at antallet stjerner økte med antallet stater som ble innmeldte i Konføderasjonen, og på det meste finner 13-stjerner i sirkelen.

Stars and Bars
Stars & Bars
Konfederasjonenes første flagg
Innført 4.mars 1861

Under slaget ved Bull Run 1861, så fikk flagget sin dåp på slagmarken. Problemet for flagget var det minnet sterkt deres "gamle flagg", "Stars and Stripes" som selvfølgelig var Nordstatenes og Unionens flagg. Dette skulle føre til forvirring på den ene og andre siden under dette slaget, og ble katastrofalt for mange soldater som trodde det var deres eget flagg og vice versa.

Et resultat etterhvert, ble de måtte lage et nytt flagg som skilte seg ut på slagmarken, så det ikke skulle bli en forvirring om hvem som var hva. Resultatet ble " The Stainless Banner". Dette flagget var helt hvitt med kampflagget "The Southern Cross" i venstre hjørne. Det ble ikke slutt på problemene av den grunn kan du tro, for flagget ble oppfattet av mange Nordstatsavdelinger som et overgivelsesflagg... .

Dette gav jo mange rare hendelser som i begynnelsen gav Sørstatshæren positive utslag, men etterhvert ble det et problem også, da avdelinger som ville overgi seg ble nektet det av Nordstatsavdelinger som trodde de skulle lure dem.

The Stainless banner
The Stainless Banner
Dette flagget ble gyldig fra 1.mai 1863

Etterhvert forstod Sørstatsadministrasjonen de måtte skille nasjonalflagget med et rent kampflagg for hæren. I marinen hadde de brukt "The Navy Jack" som var basert på Storbritannias "Union Jack"med St. Andrews - korset i midten. Dette flagget fikk navnet "The Southern Cross" på land, og er best kjent som "Sørstatsflagget" her i Norge.

Kamp og regiment flagg
Sørstatenes kampflagg baset på "The Navy Jack" fra Konføderasjonens marine.
Flagget hadde forskjellige størrelser etter hvilken avdeling som brukte det.
Den minste versjonen brukte kavaleriet, mens hæren hadde de største.

Dette flagget ble nå Sørstatshærens kampflagg på alle arenaer, og var destinktivt forskjellig fra det Nordstatshæren brukte. Det ble etterhvert praksis at selve hærkommandantens avdeling som brukte nasjonalflagget sammen med kampflagget. Forvirringen ble med andre ord mindre på slagmarken. Viktig å få med seg avdelinger på det østre teatret f.eks Army of Northern Virginia brukte firkantede flagg, mens avdelinger på det vestre teatret brukte rektangulære flagg av "The Southern Cross". Flagget er altså et regimentsflagg og ikke et nasjonalflagg.

Enda var ikke forvirringen over ang. "The Stainless banner", så i siste del av krigen forandret Sørstatsadminisrajonen nasjonalflagget for tredje gang ved å legge til en bred rød vertikal søyle helt i ytterkant på høyre side av flagget.

Tredje nasjonalflagget CSA
The Third National
Dette flagget var gyldig fra 4.mars 1865

Nå kunne ikke Nordstatshæren ta flagget som overgivelsesflagg lengre.
Dette flagget skulle bli Konføderasjonens siste da Gen.R.E Lee overgav seg den 9.april 1865.

   
 Flagg i Nordstatshæren ( Unionen, USA )

Under krigen var det kun utvidelser av stjerner på "Stars & Stripes" som ble forandret fra tidligere versjoner. I 1859/60 ble den 33 stjernen lagt til da Oregon ble innlemmet som stat i USA. I 1861 fikk den 34-stjerner da Kansas ble stat, og i 1863 ble den 35te lagt til da West-Virginia ble stat og løsrev seg fra Virginia.

Union 1859
Union 1861
Union 1863
Union 1861 - 1899 
Populær utgaven
 
 

Under avsnittet ovenfor om Flagg i Sørstathæren, så skrev jeg det var forvirring blandt soldater om nasjonalflaggene. Hvis du ser på "populærutgaven" her og "Stars & Bars", så forstår du fort hvorfor det ble akkurat dette. Under slag der det var både røyk,morgendis,stress og generell forvirring, er det ikke rart begge sider fikk noen uheldige sjeler som ble tatt til fange og likeså skutt da de trodde de møtte sine egne avdelinger.

 

 Faner og statsflagg i nord og sørstatshæren

Nå var ikke nasjonalflaggene de eneste flagg som ble brukt under krigen, for vi har en mengde type flagg og faner som ble brukt av partene . For soldatene på begge sider, var det regimentets og kompaniets faner som skulle befeste deres identitet på slagmarkene på en måte mer enn nasjonalflaggene, og heldigvis for soldatene var det mer distinktiv forskjell mellom partene her enn mellom nasjonalflaggene den første tiden.

Basisforskjellen mellom dem var sørstatsavdelinger brukte mye rødt,hvitt og blått som farger med gjerne kors i forskjellige vridninger og variasjoner. Andre brukte gjerne symboler som var spesielle fra deres stat som statsflagget til Sør- Carolina med en plame i midten, mens et overvektig antall nordstatsavdelinger brukte et blått eller grønt flagg som grunnlag med emblemer og bannere i forskjellige fasonger i midten.

Faner og flagg fra stater,regimenter og kompanier i sørstatshæren ble gjerne mer spesielle jo lengre sør man kom. De som hadde veldig like faner og flagg som nordstatshæren, var gjerne avdelinger fra stater som grenset opp mot nordstatene.

Ta en tur til dette webstedet for en dypere gransking av flagg fra begge sider:



Historical flags of
our ancestors