Dette var en spennende tid på det amerikanske kontinent. Europeerne koloniserte i alle himmelretninger, og på det nord-amerikanske kontinent var det spanjoler, engelskmenn og franskmenn som regjerte.
England brukte Amerika som dumpingplass for uønskede elementer på lik linje med det som skjedde i Australia på samme tid. Vi kan trygt si det i begynneslen var en straffekoloni. I tillegg var det lykkejegere, religiøse grupper og fattige som valfartet over dammen sammen med soldater.
Det var kriger mellom engelskmenn og franskmenn om land, og utryddelsen av indianere var i full gang.
Noen ord om slaveriet før dannelsen av USA
Det er et viktig faktum å få med seg det ikke var "amerikanerne" som introduserte slaveriet til USA. Det stod England for. Det var allerede en heftig debatt om slaveriet på denne tiden, og det hadde det vært siden det amerikanske fastlandet ble kolonisert. Et annet viktig faktum å få med seg, er tidsrammen fra slaveriet ble opprettet til USA ble dannet. Vi har et spenn på nesten 100 år under engelsk styre med dette. Allerede hadde det vært slaveri på det amerikanske kontinent i over 250 år da USA ble dannet !.
Vi kan lett bli forvirret over dette i forbindelse med borgerkrigen, men den gir et grunnlag for hvordan folk i sør så på slaveriet og dets virke. Likeledes gir dette et bilde for motstanderne av slaveriet som hadde jobbet mot dette under engelsk styre.
Amerika ble dannet og en grunnlov ble vedtatt
Fram til 1776 var Amerika et kontinent som bestod av 13 kolonier under den engelske tronen, og var en del av Storbritannia.
En konvensjonsamling kom i stand i 1774 for å ordne en gjensidig politikk ovenfor tronen, noe denne likte svært dårlig... . En revolusjon ble startet der kolonistene vant, og dannelsen av De Forende Amerikanske Stater ble resultatet i 1776. Konvensjonssamlingen tok en annen form etter det, og ble til det vi kjenner det i dag som; nemlig Kongressen. Samlingen som startet i 1774 varte helt til 1789, og det var i denne tiden den amerikanske grunnloven ble dannet.
Slaveriet og delstatsrettigheter - "..innledene runder.."
Slaveriet og delstatsrettigheter stod også under denne tiden i fokus. Det var få av delegatene som ikke forstod slaveriets betydning for den unge statens økonomi, og det kom til å signalisere at kompromissenes tid hadde begynt.
Det var flere som så slaveriets etiske og moralske skyggeside, men av økonomiske hensyn begrenset sin kamp. Uansett var det heftig debatt om emnet, og under press fra delegatene fra sørstatene i 1787, ble Kongressen enige om at det ikke skulle bli vedtatt noen lov mot slaveriet på 20 år.
( 1787 + 20 = 1807 ) I 1807 kom loven mot slavehandel som gikk ut på det samme som den britiske som ble vedtatt på samme tid. Den amerikanske loven ble effektiv fra og med 1.januar 1808.
For Sørstatene betydde dette ingenting, for det var allerede over 1 million slaver i USA. Istedenfor å importere slaver, begynte nå slaveeiere å avle flere utfra hva de hadde i "forretningsøyemed". En ny bransje så også dagens lys, nemlig utleie av arbeidskraft.
Hvorfor var den ingen som opponerte mot loven?
Loven gav motstandere av slaveriet en fjær i hatten, mens slaveeiere kunne opprettholde sin "spesielle situasjon" uten å tape noe på det. Med andre ord: begge parter tjente på loven.
